Statsbudsjettet 2010

I forrige uke - tirsdag 13. oktober kl 10:00 for å være presis - ble Statsbudsjettet for 2010 presentert. Her er en oppsummering av noe av det Statsbudsjettet 2010 inneholder:

Skole

Regjeringen vil gi mer penger til skolen og gjøre undervisningen bedre. Bl.a. vil regjeringen innføre gratis leksehjelp på 8 timer hver uke til elver fra 1.- til 4. klasse. I tillegg skal det bli én time mer undervisning i uken. Det skal bli mer fokus på praktisk undervisning for de som er lei teori - nærmere 58 millioner kroner. Tanken bak dette er at færre skal droppe ut av videregående. Allerede faller hver tredje videregåendeelev av underveis, og dette tallet vil regjeringen minke. Ikke bare fokuseres det på skolene generelt men på fremtiden for elevene: Regjeringen gir 190 millioner kroner mer til bedrifter slik at finanskrisen ikke skal hindre dem i å droppe lærlingordningene. Til slutt: Selvfølgelig skal også skolebassenger fylles opp og skoler, både offentlige og private, skal pusses opp.

Forskning og utdanning

Regjerningen skal tidligere ha anslått at det trengs 80 000 nye studieplasser de neste fire årene, men Statsbudsjettet 2010 gir kun 5400 nye studieplasser. Her kan vi se at det er liten satsing når det gjelder høyere utdanning, og Knut Olav Åmås mener regjeringen "skuffer til de grader" innenfor dette emnet.

Kultur

Til tross for at det er Norge sin tur til neste år å arrangere Melodi Grand Prix, er det liten endring i lisensen som betales til NRK. Ellers er det et stort budsjett innenfor kulturlivet, og alle underkategorier her får litt mer penger enn i fjor. Ellers er det som skjer lokalt, kommunalt, det viktigste i kulturbudsjettet 2010, som for eksempel bibliotek og kulturskoler.

Miljø

I regjeringens miljøbudsjett 2010 foreslås det nye bilavgift-regler som skal belønne kjøpere av biler med lavere co2-utslipp og i tillegg staffe de med mest utslipp mer gjennom høye avgifter. Finansdepartementet har satt av 1,2 milliarder kroner til 2010 for kjøp av klimakvoter. Denne pengesummen kan øke til høyst 3,7 milliarder kroner om nødvendig. For å fange co2-gass på Mogstad skal olje - og energidepartementet bevilge 3,3 milliarder kroner, og utenriksdepartementet får 2 milliarder kroner for utrydningstruet regnskog de skal redde. I tillegg skal jernbanenettet få 8 milliarder kroner.

Samferdsel

I Statsbudsjettet 2010 er spesielt veibygging og samferdselsbudsjettet de tingene det er mest fokusert på. Bl.a. skal veibyggingen øke med ca. 30 %, mens samferdselsbudsjettet øker med ca. 20 %. Vei-prosjekter skal settes i gang. I tillegg skal jernbanen utvides med ca. 20 %, noe som sies at bare er begynnelsen: "Det nye dobbeltsporet Oslo - Ski er bare i startfasen, så de helt store bevillingene der kommer om noen år."

Helse og omsorg

Sykehusene får økt sin støtte med 1,4 milliarder kroner, det skal bygges 2500 nye omsorgsplasser for 1,3 milliarder kroner og 150 millioner kroner mer til russektoren. Til skuffelse for mange blir ikke løftet om tannhelsereformen fulgt opp i dette budsjettet. Det totale helsebudsjettet for 2010 på 128,7 milliarder kroner.

Justisdepartementet

Hele justissektoren får bevilget 1,6 milliarder kroner, og det vil muligens bli gitt 1,3 milliarder til politisektoren for å styrke de. Politisektoren får også 720 flere studentplasser til Politihøyskolen. Politiet skal også få penger til å sluttføre arbeid med det avlyttingssikkert nødnett fro politietaten og beredskapsetaten. Ca. 389 milioner kroner. Domstolene skal også få penger : 24,5 millioner kroner mer enn hva de fikk i år. Her kan vi se at politiet får mye mer, noe som kan komme av politikonflikten i sommer.

Selvfølgelig er det flere underpunkter i Statsbudsjettet 2010 - mange flere underpunkter. Men her er de jeg syntes var viktigs og kanskje angår meg mest.

_________________________ ____ ___ __ _

Kilder:

http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2010/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/?bid=B

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3317094.ece

Bedriften Lilleborg og dens samfunnsansvar

Lilleborg er en stor norsk produsent av vaskemidler og produkter til personlig pleie. De tilbyr mange kjente merkevarer som vi finner i den norske dagligvarehandelen, som vaskemidlene OMO, Blenda, Zalo, Jif og Krystal, og såpene Dove, Lano, Define og Dr Greve. Lilleborg ble etablert i 1833 i Oslo. Rundt 1900-tallet begynte Lilleborg å tilby et enda større spekter av forskjellige såper og oljeprodukter, og har siden vokst seg til en av Norges ledende produsenter og markedsfører av nettopp vaskemidler og såper til personlig pleie.

Når det gjelder merkevarebygging er Lilleborg som sagt en av Norges ledende bedrifter – noe man skjønner de er stolte av når man ser på deres hjemmesider. Her er det lett å finne alle mulige strategier og alle mulige detaljer om bedriften:

Lilleborgs visjon
”Lilleborg vil skape og utvikle merker som gir forbrukerne overlegen opplevelse av renhet, skjønnhet og velvære for dem selv og deres omgivelser - Ren Velvære.”

En visjon er en fremtidig, ønsket tilstand som bedriften strekker seg etter, og Lilleborgs visjon er nettopp å skape det beste produktet for kundene og gi dem opplevelsen av ”Ren Velvære”.

Lilleborgs forretningsidé
”Lilleborg skal være Norges beste og mest fremgangsrike innovatør og markedsfører av merkevarer for rengjøring og personlig pleie. Vi skal skape og utvikle merker som er Forbrukernes Førstevalg, og vårt tilbud til handelen skal gi oss status som den Foretrukne Partner. Vår produksjon i Norge skal være konkurransedyktig med de beste i Europa, og lønnsom eksportvirksomhet er uttrykk for våre fabrikkers konkurransekraft.”

Ovenfor kan vi se at forretningsideen til Lilleborg inneholder produktbeskrivelse, særpreg og målgruppe – noe som er akkurat de tre tingene en forretningsidé skal inneholde. Lilleborg tilbyr flere produkter, så det blir ikke beskrevet noe konkret produkt i denne forretningsideen, men det blir heller beskrevet fellestrekk ved produktene: merkevarer for rengjøring og personlig pleie. Særpreget er at de skal være Norges beste og mest fremgangsrike innovatør og markedsfører av merkevarene de tilbyr i tillegg til at de skal være så bra at de får en status som ”de foretrukne”. Målgruppen er alle de som har et behov for rengjøringsmidler og produkter for personlig pleie og innenfor dette foretrekker ”det beste”. Lilleborg har også klart for seg hvordan de skal tjene penger: nemlig ved å være ”konkurransedyktig med de beste i Europa” og drive med lønnsomme eksportvirksomheter.

På lilleborg sine hjemmesider, fant jeg ikke noe mål for selve bedriften som enhet, men jeg fant mål for de enkelte produktene de selger. Bl.a. brukte Lilleborg svimlende 30 millioner kr til reklamekampanje for hårpleieserien Define for å nå sitt mål om å bli markedsleder i hårpleiesegmentet på kort tid.

Som en vaskemiddelgigant, er det viktig at Lilleborg tenker på miljøet. Det finnes mange lover og regler som skal regulere hvilke stoffer som er lov til å bruke i såper og vaskemidler. Disse holder Lilleborg selvfølgelig, men de har i tillegg valgt å profilere seg som et miljøtilpassende firma. Av økonomiske hensyn, sosiale og etiske hensyn, og miljømessige hensyn, fokuserer derfor Lilleborg mest på sistnevnte. De er klar over at produktene de tilbyr har en effekt på miljøet, og arbeider derfor systematisk med redusering av fabrikkens og produktenes påvirkning på miljøet så mye som mulig. Redusering av kjemikalier og utvikling av helse- og miljøtilpassede produkter er noe Lilleborg stolt kan si at gjør. Men ikke bare prøver de å være miljøbevisste med kjemikaliene i produktene deres, men også når det gjelder emballasjen deres. Et godt eksempel på dette er vaskemiddelet OMO sine nye refillpakninger. Ved å kjøpe dette istedenfor den store plastflasken med vaskemiddelet, sparer man for det første plass i søppelkassen, men man sparer også 70 % emballasje ved å velge disse refillposene fremfor denne plastflasken vi har hatt i alle år. Snakk om forbedring!

De økonomiske hensynene Lilleborg må ta er at de må ha en bedriftsøkonomisk virksomhet – altså at de må gå i overskudd, og at de har en samfunnsøkonomisk virksomhet. Dette punktet glir litt inn i det miljømessige hensynet Lilleborg må ta, fordi det går ut på at de har en lønnsom drift uten at det går utover samfunnet. Lilleborg klarer å kombinere det å være lønnsom med å være miljøvennlige bl.a. ved å unngå for mye forsøplig og heller få folk til å gjenvinne:

”Emballasje står sentralt i all produktutvikling. Den må tilfredsstille markedsmessige krav og i tillegg gi beskyttelse, være funksjonell, økonomisk og miljøtilpasset. Lilleborg har de siste årene bygget opp et sterkt fagmiljø innen emballasjeutvikling. Arbeidet med emballasjeoptimering baserer seg på en verdikjedetankegang, og Lilleborg samarbeider med handelen og alle ledd i verdikjeden for å oppnå emballasje- og palloptimering. Behovene i hvert ledd helt fra råvareprodusent og frem til forbruker analyseres, og resultatene tas inn i utviklingsarbeidet fra dag én. God arealutnyttelse på pallen, samt å sikre at dobbelt stabling er mulig, gir store økonomiske og miljømessige gevinster,” som det står så fint på Lilleborgs hjemmeside.

Lilleborg er den eneste bedriften i sin bransje som driver utstrakt produksjon i Norge. De har tre fabrikker i Norge: to i Kristiansund og en i Ski. Det at de har fabrikker i Norge gir flere arbeidsplasser i Norge, noe som nettopp er meningen. De har som mål for fremtiden å drive mest mulig produksjon her i landet. Dette er Lilleborgs sosiale og etiske hensyn.
Det kan virke som at Lilleborg kun tenker på miljøet fordi det er deres hjertesak, men jeg mistenker at det ligger mer bak det enn som så. Jeg tror at det at de satser på nettopp denne profileringen er en taktikk de følger for å oppnå en god omsetning og et godt ry. De vet at vi kunder i dag har blitt mer miljøbevisste og lett kan droppe å kjøpe et produkt bare fordi et annet alternativ er mer miljøvennlig.


Lurer du på hvilke merker Lilleborg produserer? Trykk her.

For kilder - se kommentarfeltet.