torsdag 18. mars 2010

Oppgave 11.2.9 - ledelse og lederansvar

Svar på oppgave 11.2.9 side 252, Økonomi og ledelse, Dalefag 2008:

Nedenfor ser du en illustrasjon av organisasjonskratet til Byggfasade AS.
Dette er en linje- og stabsorganisasjon som vi kan se ut i fra stabsfunksjonen økonomi-, regnskaps- og personal. En linje- og stabsorganisasjon skiller mellom de som er linje og de som er i staben. Det er forskjell mellom funksjonene som er i linje og de som er i stab. Forskjellen er at de som er at de som er i linje har klare kommandolinjer og myndighet over de som er under seg og kan derfor gi ordre. Dette kan ikke stabene. Stabene jobber litt ved siden av og har en spesiell funksjon innad i bedriften. Det er vanlig at staben gir råd og service.

Vi ser fort at organisasjonskartet til Byggfasade AS er hierarkisk bygd opp. Vi har øverst daglig leder og de to avdelingene anlegg og prosjektering under. Alle disse tre er ledere, hvor daglig leder selvfølgelig er øverst. Alle disse funksjonene tar ansvar gjennom arbeiderne for det resultatet som blir levert og dermed forsøker å nå bedriftens mål - enten de langsiktige eller kortsiktige. Dette avhenger av hvor mye lederen har ansvar for - i dette tilfellet om det er daglig leder eller lederne under han for anlegg og prosjektering.

Lederne i anlegg og prosjektering har som ansvar å rapportere til daglig leder. Det samme har stabsfunksjonen, økonomi, regnskap og personal. Siden de er en stab er de uavhengige av resten av bedriften - på godt og vondt - og rapporterer direkte til øverste leder. På godt og vondt mener jeg at det finnes både ulemper og fordeler med en linje- og stabsfunksjon. Ulemper er at det kan oppstå konflikter mellom linje og stab fordi linjen mener at staben ikke er en like stor "del" av bedriften og de ikke skjønner hva som foregår innad i bedriften. Et generelt eksempel kan være at produktutviklerne mener økonomistaben kun ser tall, og ikke hvordan forholdene virkelig er innad i bedriften. En annen vinkling er at stabsfunksjonen får for mye makt eller at de får ingen makt i det hele tatt. Fordeler med linje- og stabsorganisasjon er at det kan gi muligheter til å utvikle spesialkompetanse ved at linjelederne spesialiserer seg innenfor sin funksjon. I tillegg er det en fordel for bedriften å ha en stab, for den kan avlaste toppledelsen ved å gi råd.

For at en bedrift skal fungere er det mange sentrale oppgaver som må ivaretas. Her skiller vi mellom planlegging, organisering, gjennomføring og kontrollering. Alle disse trinnene må bedriften gjennom og det er lederen som har ansvaret for dette. Men hvem er lederne? Det finnes flere forskjellige ledere i en bedrift. Her skiller vi mellom toppledelsen, mellomledere og operative ledere.

Toppledelsen har ansvaret for målene og strategiene til Byggfasade AS. I tillegg er de bedriftens ansikt utad (med tanke på medier). Men ikke bare driver toppledelsen med oppgaver på høyeste nivå, men også bedriftens indre liv. Dette er viktig for at bedriften som helhet skal fungere. I Byggfaseade AS er daglig leder en del av toppledelsen. Mellomlederne er avdelingslederne. I Byggfasade AS er mellomledere de to lederne for Anlegg og Prosjektering. Disse to har som ansvar å sikre at bedriften har de rette ressursene i riktig mengde til rett tid oig rett sted. De operative lederne er som ved både hoved- og støtteaktivitetene styrer den daglige driften. I Byggfasade AS sin sitasjon (siden de er handelsbedrift) har de operative lederne direkte kontakt med kundene. Dette er de 10 arbeidslderne under Anleggsavdelingen.

Dersom beskjeder blir missforstått eller ikke kommer frem til den som skal ha dem, vil det oppstå problemer innad i bedriften: Viktige oppgaver kan ikke blir utført eller de kan bli utført på feil måte. Grunner til dette kan være at det rett og slett er for mange ledd/linjer i organisasjonen. Dårlig kommunikasjon tyder på først og fremst dårlig toppledelse som har som oppgave å få bedriften til å fungere som en helhet. Dersom det er en person som har vanskelig for å utføre sin jobb, for eksempel lederen for Anleggsavdelingen, må tiltak iverksettes. Dersom Anleggslederen sliter med å få de ansatte til å vise særlig innsatsvilje, må Anleggslederen finne ut hvordan dette problemet kan løses. Anleggslederen kan gå til sin sjef, daglig leder, og sammen kan toppledelsen utarbeide en løsning.

En løsning kan være å iverksette tiltak som forbedrer arbeidsmiljøet. I tillegg kan bedriften investere i å eventuelt omskolere/kurse sine ansatte. Slik kan de ansatte få bedre kunnskap om det de driver med, og kan dermed mulig få en større glede av arbeidet. Men å ha et godt arbeids miljø mener jeg er viktigst. Å ikke trives i sin jobb kan medføre at effektiviteten og kvaliteten på produksjonen reduseres. Å ha et dårlig arbeidsmiljø går på lang sikt ut over det psykiske og kan i verste fall føre til sykemelding eller oppsigelse.


Å være leder kan være en utfordring med tanke på hvordan man skal oppføre seg og behandle sine ansatte. Her skiller vi mellom tre forskjellige typer ledere. Disse er diktatoren, la-skure-lederen og demokraten. Å være en diktator kan være en fordel i bedrifter som går gjennom kriser og har har behov for raske avgjørelser. En diktator tar de fleste beslutningene selv. Dette kan selvfølgelig føre til lav motivasjon hos de ansatte og videre føre til utilfredshet og yter mindre. La-skure-lederen er det motsatte av diktatoren: Den overlater alt til de ansatte og griper kun inn hvis noe er galt. Dette kan virke positivt ovenfor de ansatte ved at de får motivasjon og brukt sin kreativitet, men i situasjoner som krever raske valg kan den føre bedriften inn i en katastrofe. Demokraten motiverer de ansatte og er ikke spesielt autoritær, men behandler de ansatte med respekt og driver med oppmuntring. Ved at arbeiderne blir stimulert til selvstendighet, virkelys og ansvarsfølelse er noen positive ting som følger med ved at lederen er demokratisk. Det går også an å være en blanding av disse selvfølgelig.

Dersom det oppstår problemer innad i bedriften som nevnt ovenfor, er det viktig at daglig leder tar tak og prøver å vende om situasjonen. Derfor er la-skure-lederen lite nyttig i denne situasjonen siden den har en tendens til å ikke gjøre noe, men tenke at "det order seg til slutt". I tillegg vil det ikke lønne seg å være alt for diktatorisk i og med at det kan øke frustrasjonen hos medarbeiderne og dermed øke problemet. Heller ikke demokraten, som ikke er spesielt autoritær - noe som man trenger ved løsing av problemer. Men en blanding av diktatorene og demokraten kan være løsningen - eller en streng demokrat/mild diktator kan vi kanskje kalle det.

..........
Kilde: Næringsliv - Økonomi og ledelse, Dalefag 2008