tirsdag 12. januar 2010

Aksjeutviklingen til Statoil ASA - 9.nov-14.des 09

Statoil ASA er et internasjonalt energiselskap innen olje- og gassvirksomhet. De er verdens største operatør til havns og har virksomhet i ca 40 land med 30 000 ansatte.

Statoil ASA er et børsnotert selskap, et allmenn aksjeselskap, deri fra ASA, og jeg har siden 9. november og frem til 14. desember fulgt med på aksjeutviklingen til dette selskapet.

Som sagt er Statoil ASA et stort selskap, og det er hverdag mye aktivitet i deres aksjeutvikling. I hele 2009 var det folk som handlet aksjer hver dag fra selskapet, noe som er vanlig i de største selskapene. Statoil ASA har en veldig jevn utvikling og det er derfor ikke fult så risikofylt å investere i dette selskapet.

Per 9. november hadde Statoils aksjer en verdi på kr 141,90 pr aksje. Denne verdien hadde 14. desember steget til kr 142,40. Utviklingen har vært liten dersom man ser helhetlig mellom disse to datoene, men dersom man ser for eksempel fra uke til uke eller fra dag til dag, ser man at det er mye aktivitet med kjøp og salg. Og det blir litt mer "spennende" når vi ser på forskjellen mellom høyeste og laveste kurs: (146,80-139,00=7,8 kr) noe som utgjør (141,90*7,8/100=11,0682) ca 11 % økning f.o.m. jeg begynte å følge med på aksjen, 9. nov, til aksjeprisen var på sitt høyeste, 23. nov. Under hele perioden økte aksjeverdien med (142,60-140,50=) 2,1 kr, noe som utgjør (140,40*2,1/100=2,9484) en øking på 2,9 % av Statoil sine aksjeverdier.

Det kan være mange grunner til at Statoil ASA har hatt svingninger på børsen.
Datoene 13.,17. og 19. november og 10. og 14. desember kom Statoil ASA ut med pressemeldinger om kjøp og salg og nye avtaler, og spesielt etter disse datoene har det skjedd tydelige endringer i aksjekursene deres. Dette er fordi aksjeinvestering handler i stor grad om psykologi og spekulasjoner, og nye børsmeldinger om hvordan det går det selskapet er derfor veldig aktuelt når man skal vurdere hvor og når det er lurt å investere.

Den høyeste kursen i perioden var på kr 146,80 etter en intradag. Etter dette sank børsen dramatisk i en uke. Grunnen til dette kan ha vært at aksjonærer så at aksjeverdien hadde økt, med 11 % (som tidligere nevnt) og bestemte seg derfor å selge for å få et utbytte. Dette er selvfølgelig bare spekulasjoner.

Fra 30. november steg børsen igjen, og dette kan ha noe med at aksjeverdien var så lav at aksjonærer fant det smart å kjøpe på dette tidspunktet med tanke på utbyttet de kan få ved å eie aksjer i Statoil.

Selv om vi ser at aksjeverdien har steget i perioden generelt, kan vi se på aksjeutviklingen for de 5 siste årene at Statoil har hatt en mye bedre aksjeverdi før midten av 2008 - før finanskrisen kom. Men nå kan vi se at aksjekursene er på vei opp igjen. Statoil vant, under perioden jeg fulgte med på deres aksjeutvikling, en kjempe kontrakt hvor de skal være med å utvinne olje i Irak. I denne forbindelse skal de være med å utvikle et av verdens største oljefelt der nede. Det er nettopp slike kontrakter som får folk til å investere i Statoil ASA.

Andre grunner til investeringer den siste perioden, kan være at oljeprisen stiger på grunn av større etterspørsel - fordi verdensøkonomien har bedret seg. I tillegg har endringene i den amerikanske dollaren antagelig hatt noe å si, siden oljeprisen faktisk måles i dollar. Alt som er relatert til olje og gass kan være faktorer som påvirker Statoil ASA sin aksjekurs, siden de som sagt er innefor olje- og gassvirksomheten.
...................................

søndag 10. januar 2010

Økonomisk globalisering

Når vi snakker om begrepet økonomisk globalisering, snakker vi om flernasjonale bedrifter, bedrifter som ikke har ett spesielt land som sin markedsplass, men selger og kjøper produkter over alt i hele verden. Grunnen til dette er at bedriften ønsker å operere der det er billigst. Det er veldig vanlig at vestlige bedrifter flytter si virksomhet til utlandet, da ofte produksjonen, siden det er mer lønnsomt. Vi kan si at økonomisk globalisering handler om samspill mellom mennesker, teknologi, ideer og medium globalt sett, som forutsetter fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Dette er et resultat av bl.a. politiske valg og teknologiske fremskritt.

Utviklingen av den økonomiske globaliseringen øker stadig. Aldri har verden vært så liten som den er nå med tanke på kryssinger mellom varer, kapital, informasjon, kultur og mennesker. Internett har også hatt stor betydning for å gjøre landegrensene mer vage. Myndighetene i mange land har redusert hindrene for handel med varer, tjenester og kapital gjennom de siste årene. Liberalisering av handel i samarbeid med andre land er blitt vanlig for næringsrivende land.

Selv om mange land blir stadig rikere pga. globaliseringen, er det mange land som stadig blir fattigere. Forskjellen mellom i- og lavkostnadsland blir større hevdes det. Velferdsøkningen vår går ut over de fattige i spesielt Afrika, Sør-Amerika og deler av Asia. Grunner til dette er fordi utenlandske selskaper tar resurssene til de innfødte uten at de innfødte får noe særlig igjen for det. Selv om de fattige blir fattigere og de rike blir rikere, øker samtidig levestandarden hos mange mennesker i de fattige landene.

Vi som er "vinnerne" i den økonomiske globaliseringen, har mistet mange industriarbeidsplasser i den vestlige verden. De store selskapene som flytter til billige produksjonsland er med på å forårsake dette. Videre blir mange såkalte "vinnere" gående arbeidsløs eller på trygd i velferdsstaten sin.

Den økonomiske globaliseringen er med på å skape en verden uten landegrenser, men allikevel blir forskjellene større. Globaliseringen gir oss tilgang til billige globale merkevarer som data, biler og filmer. Men det er ikke bare handel og salg som er aktuelt når det gjelder økonomisk globalisering. Vi kan også se at investeringer i utlandet stadig blir vanligere. Vi har mulighet til å kjøpe og selge aksjer i utenlandske selskaper på internasjonale børser. Flere fattige land vokser stadig mot en mer velferd. Land som Brasil, Mexico, Indonesia, Malaysia, Kina og India har hatt en økonomisk vekst som resultat av den globale økonomien - sammen med de rike landene som også har hatt en økonomisk vekst. Dette er et argument for den økonomiske globaliseringen: Levestandarden øker for alle på lang sikt. Argumenter mot økonomisk globalisering er at de fattige landene blir utnyttet både når det gjelder deres arbeidskraft og ressurser. I tillegg får ikke de fattige landene full tilgang til markedene på det internasjonale plan.

For bedrifter er økonomisk globalisering en stor mulighet for å samarbeide med andre internasjonale bedrifter, men på en annen side kan denne muligheten også øke nivået på konkurransen, og gjøre den tøffere - både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Innenfor den arbeidskrevende industrien er det veldig vanlig å flytte produksjonen til lavkostnadsland. Som kjent er tekstilindustrien flyttet til Øst-Asia, og flere bedrifter gjør nettopp dette for å minke kostnadene og øke omsetningen.

Norge er helt klart et av de landet som sitter igjen med utrolig gode fordeler når det gelder økonomisk globalisering. I 2005 var Norge det tredje rikeste landet i verden, etter USA og Luxembourg. Oljen vi eksporterer er gode inntektskilder og er med på å øke vår velstand enda mer. På grunn av industrilandenes, noen vil påstå utnytting, av ressursene og arbeidskraften til de fattigere landene, øker stadig forskjellen mellom fattige og rike land. I dette paradokset, hvor samtidig velferden skal øke generelt, er samfunnsansvaret til hver enkle bedrift aktuelt når det gjelder redusering og flytting av arbeidsplasser i sitt eget land til lavkostnadsland, og utnytting av allerede fattige lands ressurser og arbeidskraft på grunn av all makten mange bedrifter har. Er det mulig å drive med økonomisk globalisering uten at det skal gå utover noen?


Kilder:
http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/OEkonomisk-globalisering
http://www.fokuskvinner.no/Temasider/Globalisering/Fakta/1004
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/refleks/innspill/oekonomi/cappelen_aa.html?id=493266
http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/OEkonomisk-globalisering/(part)/1
Næringslivsøkonomi - Økonomi og ledelse, Johan T. Dale, Steinar Lyngstad, Siri Løvaas, Dalefag AS 2008