Statoil ASA har som alle andre bedrifter en organisasjonsplan. Organisasjonsplanen, også kalt organisasjonskart, er oversiktlig plan som viser inndelingen i avdelingene. Den viser hvem som styrer over hvilke enheter, og hvem som har mest makt i bedriften. Ved å ha en oversikt over dette kan sikre bedriften i å utnytte sine materielle og menneskelige ressurser på en best mulig måte for å nå sine mål. Med en oversiklig plan er det lettere å etablere samspill som er effektivt for bedriften totalt sett, og også mellom de ulike aktivitetene. Slik ser Statoil ASAs organisasjonsplan ut:
Illustrasjon: http://www.statoil.com/no/about/CorporateGovernance/GoverningBodies/OrgChart/Pages/default.aspx
Statoil ASAs organisasjonsplan viser hvordan den faste strukturen regulerer arbeid og samarbeid innad i bedriften, samt ansvar og hvordan de forholder seg til myndighetene. Vi kan se på organisasjonsplanen ovenfor at den består av bokser og kommandolinjer (linjene som holder boksene sammen). Det finnes forskjellige typer organisasjonsplaner ut i fra hvordan de er bygd opp. Statoil sin er av typen linje- og stabsorganisasjon. En linje- og stabsorganisasjon skiller mellom de som er linje og de som er i staben. Forskjellen er at de som er at de som er i linje har klare kommandolinjer og myndighet over de so mer under seg og kan derfor gi ordre. Dette kan ikke stabene. Stabene jobber litt ved siden av og har en spesiell funksjon innad i bedriften. Det er vanlig at staben gir råd og service.
Vi kan se på organisasjonsplanen at Statoil ASA er hierarkisk og har derfor selvfølgelig Konsernsjefen øverst. Videre har han en Konsernkommunikasjon ved sin side. Under konsernsjefen er det seks forretningsområder. Hver av de seks forretningsområdene har en konserndirektør som rapporterer til konsernsjefen. Utenfor disse seks er det to stabs- og støttefunksjoner som rapporterer direkte til konsernsjefen. Disse er Konsernstaber & Tjenester og Økonomi & Finans.
Det er både ulemper og fordeler med å velge en linje- og stabsorganisasjon. Ulemper er at det kan oppstå konflikter mellom linje og stab fordi linjen mener at staben ikke er en like stor "del" av bedriften og de ikke skjønner hva som foregår innad i bedriften. Et generelt eksempel kan være at produktutviklerne mener økonomistaben kun ser tall, og ikke hvordan forholdene virkelig er innad i bedriften. En annen vinkling er at stabsfunksjonen får for mye makt eller at de får ingen makt i det hele tatt. Fordeler med linje- og stabsorganisasjon er at det kan gi muligheter til å utvikle spesialkompetanse ved at linjelederne spesialiserer seg innenfor sin funksjon. I tillegg er det en fordel for bedriften å ha en stab, for den kan avlaste toppledelsen ved å gi råd.
Kilde: http://www.statoil.com/no/about/corporategovernance/governingbodies/orgchart/pages/default.aspx
Næringsliv - Økonomi og ledelse, Dalefag 2008
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar